Fellesrom Røstlandet GK6

GK 6 Fellesrom - Sted og territorier i nord

Røst - Lofoten / Prosess etter felttur 26. feberuar - 2. mars 2023

Prosjektet startet i januar, da jeg begynte å samle inn all tilgjengelig informasjon om Røst, både over og under vann. Før feltarbeidet kom i gang, tok jeg kontakt med flere lokale eksperter med kunnskap om fuglelivet i våtmarkene og fuglefjellene, som begge er sentrale kjennetegn ved Røst. Jeg inkluderte også innsikt fra fiskeindustrien og turistnæringen i denne kartleggingen.

Etter feltarbeidet valgte jeg å rette fokus mot våtmarkene, som står under press på grunn av klimaendringer og oppgravingen av vannbassenget til drikkevannsformål. Nå jobber jeg med å analysere hvordan området har endret seg over tid, og hvilke konsekvenser utbyggingen har hatt for landskapet og økosystemet.

I prosjektet har jeg lagt til rette for et inkluderende fellesrom for både mennesker og natur. Ved å bruke eksisterende masser og små terrengjusteringer, har området blitt transformert til et grusbelagt, relativt flatt område. Her har jeg integrert det omkringliggende våtmarkslandskapet i skolegården og skapt forbindelser som fremmer samspill mellom mennesker og stedegne arter.

Et sentralt fokus i prosjektet har vært gjenbruk av jordmasser fra utgravningen av den nye skolen. Dette bidrar til å endre mikroklimaet i området og fungerer som en katalysator for en unik økologisk suksesjon.

Sosiale praksiser 1:1, Steve Baines
Feltdagbok : Bilder og skisser fra oppholdet på røst

Kartet utforsker markfuktigheten i blått, hvor store deler av øya er våtmarksområdet med viktige naturtyper som kystlyng hei og et naturreservat i nor-vest. De grå partiene er av topologi som er høyere enn 2.6m. Røst er et svært særegent topologisk, hvor øya har små koller som strekker seg igjennom øyen. Dette er også et naturlig sted for befolkningen å oppholde seg, hvor det er tørrere og husene står i mindre fare for å bli oversvømt. De rosa sirklende er ferskvannsdammer fra 1889, hvor flere av dammene har blitt drenert vekk i store vannbesenger som har blitt til drikkevannet til befolkningen. Denne prosessen er en av største prosessene som gjør at våtmarken er under press. Dette påvirker økosystemene på øyen, og det er gjort flere observasjoner at det er ferre fugler som er her, pga konkuranse om dammene.

Figuren fremmhever det som en gang var et sterkt og rikt drag med 9 store dammer og svært få barriærer. Området hadde stor diversitet av kyst i sør, og viktige brakk og ferskvannsdammer som strekker seg nordover, helt inn til våtmarken. I dag har midtre del blitt tildekket av parkeringsplasser, en 110m lang kunstgressbane med 200 tonn av gummikuler. I dag er det oppvekssenter, komune hus og idretshall som har lagt seg over. Fra å være et rikt økololisk mekka med 9 dammer, myr, diversitet av eng og et rikt fuglehaitat, har dette lokke blitt en stor barriære med 3 store dammer og 2 små som lever igjen.

Mangel på overordnet regulering og blikket på de store systemene føler jeg ikke har vært tilstede under utvikling av området fra Røst Komune.

I oppgaven ønsker jeg å undersøke videre hvordan små justeringer kan stykre de nåværende og viiktige arealene som er under press rundt det store inngrepet i landskapet.

20 årslfom - 2050 Rett rund hjørnet

Et minnerikt møte med Steve Baines som er fugle eksperten på øyen. Han kom til Røst da han var 22 år, og han fortalte mye rundt endringen i våtmarken. Det som har endret seg mye de siste årene er at han ikke ser igjen de tidligere faste fuglende på øya, og at deler av våtmarken tørker ut. Nå Jobber jeg med å kartegge et palimpsest kart av av endringer på Røst fra i dag og helt tilbake til 1889. Oppgravingen til vann bassenget og området rundt nye skolen sammen med fotballbanen hvor det er et nytt rør som går under bakken er to viktige faktorer til problematikken og territoriet under press.

Registrerninger av det som en gang var en rik våtmarksdamm med diversitet av insekter og vegitasjon, er i dag et forlatt landskap med masser fra asfaltering og bygging av skolen.

Dette er også utearealet til 1-10 klasse. Hvilke fellesrom og læringsrom er dette for elevene, og hvilke potensiale har det?

Prosess av registreeringer av eksisterende forhold ︎︎︎

Masterplan

Utifra palimsestkartet har jeg over tatt fotavtrykket fra ferskvanns dammen og våtmarken som var her på 60-70 tallet, og utforsket med å gi plass til habitatet i samme form slik det en gang var. På den måten kan prosjektet få med seg våtmarken inn i skolegården, som kan bli et viktig læringsrom med aktivitet, lek og ikke minst diversitet med nye våtmarks habitater for stedsegende og trekkende fugler med det rike artsmangfoldet på øya. Ved å etablere en tverrforbindelse med tradisjonell stein konstruksjon som “spong”, vil vann og arter kunne trenge seg igjennom og med det unngå at det blir en lokket masse (barriære). Jeg har etablert en øy som ligger 40cm+ som gjør den tilrettelagt for eventuelt stormflo i 2050+. Ved å heve terrenge, gjør jeg det mulig for at fellesrommet er tilgjengelig med et fremtidsbilde på 100 år. Fellesrommet ved øya er rikt på små miljøer, hvor jeg bruker eksisterende masser til å danne flere jordhager som skaper unike romlige kvaliteter og egne mikroklima. Fellesrommet er en forbindelse mellom skolegården til venstre, og aktivitetshallen til høyre. Her har jeg valgt å plassere en pergola, konstruksjon med tørke konstruksjons elementer hvor barna kan henge opp husker og konstruksjonen skjermer for nedbør og vær. Bygget er sammen med jordhagene et forsøk på å filtrere vind og skape lune plasser hvor dagslys kommer igjennm og er tilrettalgt for alt liv.

Arbeeidsmodell